God kveld! Kvelden er for lengst inntatt med Idol på skjermen. Hadde en knalløkt i kveld, og nå er jeg gele. Så vidt fingrene går over tastaturet. Tenkte å bare nevne at i dag da jeg stod og ventet på bybanen kom det en veldig hyggelig, eldre mann helt tilfeldig bort til meg og begynte å prate som om vi kjente hverandre fra før. Jeg blir med en gang kjempe glad ovenfor slike mennesker som viser til sosiale antenner, enten om det er på bussen, eller tilfeldig på gaten. Hvorfor skal vi alle gå rundt med overlegne steinansikt med blikket festet i grøften? Sitter vi på bussen med en fremmed er det ikke akkurat mange som veksler ord med hverandre, med mindre man faktisk har kjennskap til den personen fra før. Vi er jo sosiale dyr på to ben, så hvorfor ikke møte blikket, hilse og slå av et par ord med sidemannen. Dagen blir jo med en gang mye bedre, i hvertfall for min del, og jeg er sikker på at den eldre mannen følte det samme da vi gikk hver for oss.
det er så hyggelig når noen tør faktisk å komme bort til noen som de ikke kjenner og bare begynner å snakke. du kan gjerne kommentere tilbake hvis du har lyst, hadde blitt veldig glad for det 😀
Helt enig i det du skriver! Om vi ikke snakker med folk vi møter, åssen skal vi ellers bli kjent med nye folk? Utrolig bra blogg forresten!
Eldre personer er ofte flinkere til akkurat det. Om man er ung blir man oppfattet som rar, eller så kan de tro det er noe galt med personen. Gamle alkoholikere er ofte flinke sosiale vesener. 🙂
So fin blog! 🙂